Visit https://testbankfan.

com to download the full version and

explore more testbank or solutions manual

OM 4 4th Edition Collier Solutions Manual

_____ Click the link below to download _____

https://testbankfan.com/product/om-4-4th-edition-collier-
solutions-manual/

Explore and download more testbank or solutions manual at testbankfan.com

Here are some recommended products that we believe you will be
interested in. You can click the link to download.

OM 4 4th Edition Collier Test Bank

https://testbankfan.com/product/om-4-4th-edition-collier-test-bank/

OM 6th Edition Collier Solutions Manual

https://testbankfan.com/product/om-6th-edition-collier-solutions-
manual/

OM 5 5th Edition Collier Solutions Manual

https://testbankfan.com/product/om-5-5th-edition-collier-solutions-
manual/

OM 6th Edition Collier Test Bank

https://testbankfan.com/product/om-6th-edition-collier-test-bank/
OM 5 5th Edition Collier Test Bank

https://testbankfan.com/product/om-5-5th-edition-collier-test-bank/

PFIN 4 4th Edition Gitman Solutions Manual

https://testbankfan.com/product/pfin-4-4th-edition-gitman-solutions-
manual/

SELL 4 4th Edition Ingram Solutions Manual

https://testbankfan.com/product/sell-4-4th-edition-ingram-solutions-
manual/

CFIN 4 4th Edition Besley Solutions Manual

https://testbankfan.com/product/cfin-4-4th-edition-besley-solutions-
manual/

ORGB 4 4th Edition Nelson Solutions Manual

https://testbankfan.com/product/orgb-4-4th-edition-nelson-solutions-
manual/
 OM4 C7 IM

OM4 Chapter 7: Process Selection, Design, and Analysis

Discussion Questions

1. What type of process—project, job shop, flow shop, and continuous flow—would most
likely be used to produce the following? Explain your reasoning.

a. Apple iPads – flow shop (assembly line)

b. Weddings -- project
c. Paper – continuous flow
d. Tax preparation -- job shop for complex returns or at least hybrid job/flow shop for
simple EZ returns

2. Provide some examples of customer- and provider-routed services that you have
encountered that are different from those described in this chapter. Can you identify
any improvements to these processes?

Customer-routed examples include: visiting a bookstore, checking in a major

convention hotel, health clubs, Club Med, surfing the Internet, museums, taking a
cruise, parks, vacations, etc. They offer the customer broad freedom to select from
many possible routes (pathways) through the service delivery system.

Provider-routed examples include: Federal Express, simple on-line will, CNN

Headline News, most fast food restaurants such as McDonald’s, blood tests at a
lab or hospital, automatic teller machine (ATM), credit card authorizations,
movies, newspaper dispenser (there is no customer discretion or freedom in
how to obtain the newspaper), checking in Motel 6, dentist cleaning teeth. They
constrain customers to follow a very small number of possible routes
(pathways) through the service delivery system.

FYI--To simplify things we only have two choices in OM but in the original research
articles (Collier and Meyer) there is a third choice: co-routed services such as playing
golf (must go hole 1 to 18 but otherwise the customer can do his/her own thing), bank
checkbook services, consulting, some medical and estate services, Scottrade on-line
services, H&R Block’s tax service, etc. This might come up in class and is similar to
hybrid processes in the product-process matrix.

3. List some common processes that you perform as a student. How can you use the
knowledge from this chapter, such as identifying bottlenecks, to improve them?

Example student processes include: studying for a test, applying for a student loan,
writing a term paper, applying for US citizenship, paying rent or automobile loans,
moving into or out of the dorm or apartment, reserving a U-haul, using it, and its
return; establishing credit, planning a wedding, etc.

Simply identifying the process is the first step followed by recognition of C7 concepts

1
 OM4 C7 IM

like: customized versus standard, four types of proc2esses, provider or customer

routed, the hierarchy of work (task, activity, process, value chain), flowchart, process
boundary, value- and non-valued-added, reengineering, utilization, bottlenecks, and
processing or flow time.

4. In Section 5 we listed several questions to ask in order to identify and analyze

improvements in a process. Can you think of others?

The questions listed in the chapter, Section 5 include:

• Are the steps in the process arranged in logical sequence?
• Do all steps add value? Can some steps be eliminated and should others be added in
order to improve quality or operational performance? Can some be combined? Should
some be reordered?
• Are capacities of each step in balance; that is, do bottlenecks exist for which
customers will incur excessive waiting time?
• What skills, equipment, and tools are required at each step of the process? Should
some steps be automated?
• At which points in the system (sometimes called process fail points) might errors
occur that would result in customer dissatisfaction, and how might these errors be
corrected?
• At which point or points in the process should performance be measured? What are
appropriate measures?
• Where interaction with the customer occurs, what procedures, behaviors and
guidelines should employees follow that will present a positive image?
• What is the impact of the process on sustainability? Can we quantify the carbon
footprint of the current process?

Other example job and process related questions students might cite include:
1. How much time does it take to process the good or service?
2. Where are service management skills needed in the process? Do we do a good job
of training for these types of skills at these points of customer contact?
3. Should we continue working on continuous improvement or is a more radical
reengineering approach required to make this process competitive?
4. What are the root causes of defects, errors and service upsets in each job and the
process?
5. What is the cost per unit of output (i.e., cost per unit or transaction, etc.)?
6. How is the process affected by global sourcing?
7. Should the process be split into one or more parallel stages?
8. What process tasks should be performed by teams?

5. What sustainability issues are present in the example restaurant order fulfillment
process example (Exhibits 7.6 to 7.11)? What other restaurant processes need to
include sustainability criteria in their design and day-to-day management?

Sustainability refers to an organization’s ability to strategically address current

business needs and successfully develop a long-term strategy that embraces

2
 OM4 C7 IM

opportunities and manages risk for all products, systems, supply chains, and
processes to preserve resources for future generations.

Sustainability can be viewed from three perspectives: environmental, social, and

economic. Exhibit 1.6 is best suited to provide a framework to answer this question on
the board with student inputs. Many students take their first jobs in the restaurant
business so expect some interesting issues, examples, and solutions.

Exhibit 1.6 Examples of Sustainability Practices

Environmental Sustainability
• Waste management: Reduce waste and manage recycling efforts
• Energy optimization: Reduce consumption during peak energy demand times
• Transportation optimization: Design efficient vehicles and routes to save fuel
• Technology upgrades: Improvements to save energy and clean and reuse water in
manufacturing processes
• Air quality: Reduce greenhouse gas emissions
• Sustainable product design: Design goods whose parts can be recycled or safely
disposed of

Social Sustainability
• Product safety: Ensure consumer safety in using goods and services
• Workforce health and safety: Ensure a healthy and safe work environment
• Ethics and governance: Ensure compliance with legal and regulatory requirements
and transparency in management decisions
• Community: Improve the quality of life through industry-community partnerships

Economic Sustainability
• Performance excellence: Build a high-performing organization with a capable
leadership and workforce
• Financial management: Make sound financial plans to ensure long-term
organizational survival
• Resource management: Acquire and manage all resources effectively and
efficiently
• Emergency preparedness: Have plans in place for business, environmental, and
social emergencies.

Clearly, restaurant purchasing/sourcing, energy use, facility design, emergency and

disaster plans and training, food inspections, employee safety, animal rights (see
Chapter 4, Section 6.1 on McDonald’s and sustainability), waste management such as
cooking oils, water and air quality, and so on.

Problems and Activities

(Note: an asterisk denotes problems for which an Excel spreadsheet template on the
CourseMate Web site may be used.)

3
 OM4 C7 IM

1. Research and find an example of a process and/or value chain improvement initiative
where sustainability is included in the analysis. Write a short paper (maximum of
two typed pages) describing the initiative similar to the chapter description about Alfa
Laval.

One objective of this “green” assignment is to get students motivated w/r to OM.
Students should write something similar to the example of Alfa Laval in the chapter
introduction.

2. Carbon dioxide emissions associated with a one-night stay in a hotel room are
calculated at 29.53 kg of CO2 per room day for an average hotel. If your hotel’s 102
rooms are all occupied for two days during a college football game, how much CO2
did the guests and hotel release into the atmosphere? What work and leisure
activities and processes in the hotel generate CO2 emissions? Provide three
examples. Explain.

CO2 released = (102 rooms/night)(2 nights) = (204 room days)(29.53 kg of CO2/room

day) = 6,024.12 kgs or at 1 kilogram = 2.2046 pounds then 13,281 pounds of CO2.
Example hotel processes that directly or indirectly release carbon dioxide into the
atmosphere include:
• Laundry services
• Air conditioning and heating
• Vending machines
• Room/cleaning//elevator service
• Building and equipment energy use
• Kitchen/meals/restaurant
• Televisions/fireplace/wi-fi
• Spa/pool/exercise room
• Trash storage and removal
• Security systems (energy use, vehicles, etc.)

And, of course, the vehicles that supply the hotel (vendors), airport transport, and
customer vehicles all contribute to the release of CO2 into the atmosphere. Ask your
students, “How can we reduce this release for say, hotel laundry services?” “How
can we design “green hotel processes?” Can we design “green hotels?” Can we
plant more trees on the hotel site? Can we paint the hotel roof white to reflect (not
absorb) the sun’s rays and heat?

OM must now analyze costs, time, quality AND sustainability in process and
value chain design!

If you Google “green hotels” you will get over 2 million hits such as the partial
example below:

4
 OM4 C7 IM

And in a nod to the wishes of its environmentally concerned membership, AAA has
added an "eco" icon to its 2010 Tour Books for hotels, motels, and other lodging
facilities. The AAA Eco Program identifies - and in turn, promotes - AAA-approved
lodgings that are certified by designated government and private programs. Clearly,
eco-conscious meeting and leisure travelers are putting their dollars (and their Euros,
yen, pesos and rupees) toward travel-related businesses with a focus on sustainability,
and their preferences can no longer be disregarded. And not only are those travelers
coming down on the side of green, but so are federal, state and local governments.

"In the hospitality industry, we're seeing a wave of new government mandates stating
that employees can only stay in or host meetings in green hotels," said Ray Hobbs, a
member of EcoRooms & EcoSuites' Board of Advisors and a certified auditor for
Green Globe International. "But there are only twenty three states with official green
certification programs, and the industry is still attempting to find the certification
process that best serves its needs."

For example, in 2007, Florida Governor Charlie Crist signed an executive order
mandating that all state meetings and conventions be held in designated green
facilities whenever possible. With the stroke of a pen, Governor Crist started a
veritable stampede of hoteliers scrambling to earn green certification for their
properties - and achieve a competitive advantage when jockeying for state business.
The mandate, while welcomed by environmental advocates in Florida, put a serious
strain on the state's excellent green lodging certification program, which has since
been nearly dismantled by drastic budget cuts. And Florida isn't alone.

3. Draw a flowchart for a process of interest to you, such as a quick oil-change service, a
factory process you might have worked in, ordering a pizza, renting a car or truck,
buying products on the Internet, or applying for an automobile loan. Identify the points
where something (people, information) waits for service or is held in work-in-process
inventory, the estimated time to accomplish each activity in the process, and the total
flow time. Evaluate how well the process worked and what might be done to improve
it.

This question helps students see processes from a larger perspective and better
appreciate the need for improvement and better design. Show their flowcharts in class
on overheads or as power points and let them explain the process, how it works,
performance metrics, etc.

4. Design a process for one of the following activities:

a. Preparing for an exam
b. Writing a term paper
c. Planning a vacation

The instructor should expect a simple flowchart with 3 to 10 activities possibly with
feedback loops. Make sure the students understand a group of tasks define a
workstation and the process map (flowchart) should be at the work station level. For

5
 OM4 C7 IM

many students this will be the first time they have organized their thinking about how
things are accomplished so be patient. Ask them questions such as (1) Where does the
process start and end? (2) Why does the process exist? (3) Can you identify the
bottleneck? (4) Is the bottleneck labor or equipment constrained? (5) Is there a "line
of visibility" in their flowchart? (6) Are there alternative ways to define how work
gets done?

5. A 40,000-seat college football stadium is used 22 times for games, concerts, and
graduation ceremonies. Each event averages four hours and assumes the stadium is
full for each event. The stadium is available 365 days a year from 6 am to midnight.
What is stadium (seat) utilization using Equation 7.1? Can you think of one or two
other assets that have such low resource utilization?

Utilization (U) = Resources Used/Resources Available (Eq. 7.1) [Notice: the

focus is stadium “seat” utilization)

= (40,000 seats/visit)(4 hours/visit)(22 visits/year)

(40,000 seats/visit)(365 days/year)(18 hours/day)

= 3,520,000 seat hours/year

26,280,000 seat hours/year

= 0.134 or 13.4 % Stadium seat utilization (very few assets have

such a low utilization; global manufacturers
such as GE or Honda could never justify
13.4%; only in “USA Sports Nation” )

6. The demand for intensive care services in an urban hospital is 14 patients per hour on
Mondays while intensive care nurses can handle 3.4 patients per hour. What is nurse
(labor) utilization if four intensive care nurses are scheduled to be on duty for
Monday? What are the advantages and disadvantages of this resource schedule for
Mondays from the patient’s and management’s perspective?

Use Equation 7.2 and notice all equation inputs are in the same units of measure!

Utilization (U) = Demand Rate/[Service Rate*Number of Servers] (Eq. 7.2)

0.80 = (14 patients/hour)/( [(3.4 patients/hour/nurse)(4 nurses)

Utilization % = 14/13.6 = 102.9%

The planned nurse utilization is over 100% so patients will wait for service. If you
assume exam rooms, equipment, and doctors are over staffed (excess capacity for
rooms and equipment); then the bottleneck may very well be nurse capacity.
Management may like this situation because nurse staff capacity is almost adequate,
customers won't have to wait too long, and nursing labor costs are lower.

6
 OM4 C7 IM

7. A telephone call center uses three customer service representatives (CSRs) during the
8:30 a.m. to 9:00 a.m. time period. The standard service rate is 2.0 minutes per
telephone call per CSR. Assuming a target labor utilization rate of 80 percent, how
many calls can these three CSRs handle during this half-hour period?

Service rate = 2 minutes/call or 15 calls/30 minutes/CSR

Utilization (U) = Demand Rate/[Service Rate*Number of Servers] (Eq. 7.2)

0.80 = DR/[(15 calls/30minutes/CSR)(3 CSRs)

DR = 0.80*45 = 36 calls/30 minutes

For all of these problems emphasize that students must get all variables in the same
units of measure “before” plugging numbers into the formula! Not doing this is a
common mistake; for example, mixing up minutes and hours.

8. What is the implied service rate at a bank teller window if customer demand is 34
customers per hour, two bank tellers are on duty, and their labor utilization is 85
percent?

Service rate = ??

Utilization (U) = Demand Rate/[Service Rate*Number of Servers] (7.2)

0.85 = 34 customers/hour/[SR*(2 tellers)]

2*(.85)SR = 34 customers/hour
1.7 SR = 34
SR = 20 customers/hour/teller

9. Refer to Exhibit 7.7 and recomputed the total value-added and non-value-added time
and cost given the following new information. If a restaurant uses iPads to place
orders and notify waiters when the customer’s order is ready, the time on the order
board (now an electronic order board) decreases from 5 to 1 minute, and the prepared
order wait time decreases from 5 to 3 minutes. How might speeding up the order and
delivery process affect customer satisfaction? Explain.

The non-value added order wait time is now (1 minutes/order)(1hr/60 min)($5/hr) =

$0.083 (instead of $0.417)

The non-value added order prepare time is now (3 minutes/order)(1hr/60

min)($60/hr) = $3.00 (instead of $5.00)

Total Revised Time = 20 minutes (VA time) + 4 minutes (NVA) = 24 minutes

(instead of 30 minutes)

7
 OM4 C7 IM

Total Cost = $11.67 (VA Cost) + $3.08 (NVA Cost) = $14.75 (instead of $17.087)

Therefore, introducing technology into this restaurant ordering process has reduced
non-value added time and costs. In the spirit of continuous improvement, the next
initiative is to try to reduce VA times and costs using better procedures, equipment
(ovens), and operating practices.

10.* A checkout line at a grocery store takes an average of 4 minutes to ring-up a

customer’s order. On average 5 customers are in the checkout line. What is the
average number of customers per hour that are processed in the checkout line?

WIP = R* T
5 = R*(4 min)
R = 1.25 customers per minute, or 60(1.25) = 75 customers/hour

The Excel template Little’s Law may also be used to solve this problem:

11.* An accounts receivable manager processes 200 checks per day with an average
processing time of 15 working days. What is the average number of accounts
receivable checks being processed in her office? What if through information
technology she reduces the processing time from 15 days to 10 days to 5 days? What
are the advantages and disadvantages of adopting this technology? Explain.

WIP = R* T = (200 checks/day)(15 days) = 3,000 checks

WIP = R* T = (200 checks/day)(10 days) = 2,00 checks
WIP = R* T = (200 checks/day)(5 days) = 1,000 checks

The new information technology dramatically speeds up the process and

simultaneously lowers the average number of checks (WIP) in the office. Processing
more checks faster means more cash sooner in their accounts!

The Excel template Little’s Law may also be used to solve this problem. The first
calculation is shown below:

8
 OM4 C7 IM

12.* A manufacturer’s average work-in-process inventory for Part #2934 is 500 parts.
The workstation produces parts at the rate of 200 parts per day. What is the average
time a part spends in this workstation?

WIP = R* T
500 parts = (200 parts/day)(T days)
T = 500/200 = 2.5 days

The Excel template Little’s Law may also be used to solve this problem.

13. Marion Health Clinic sees patients on a walk-in basis only. On average, 10 patients
per hour enter the clinic. All patients register at the registration window with a
registration clerk (RC), which takes 3 minutes. After registration, but before being
seen by a nurse practitioner (NP), the registration records clerk (RRC) pulls the
patient’s records from the records room, which takes 6 minutes. At his or her turn,
each patient then sees a NP, who checks weight, temperature, and blood pressure.
This work activity takes 5 minutes. The NP determines if the patient must see a
doctor (MD) or can be handled by a Physician’s Assistant (PA). There is one MD,
one PA, one NP, one RRC, one BC, and one RC in the system at the current time.
The NP sends 40 percent of the patients to the PA and 60 percent to the MD. The
PA takes on average 6 minutes per patient whereas the MD takes 15 minutes. After
the patient sees the PA and/or MD, the patient pays the bill or processes insurance
information with the billing clerk (BC), which takes 5 minutes per patient. Then the
patient exits the process.

a. Draw a process flow diagram, label everything, and place the times and
percentages given in the problem on the diagram. See the following.

9
 OM4 C7 IM

Example computation: RC Regr Clerk @ 3 minutes/record or 10 records/hour.

Then 10/20 is 50 percent average labor utilization rate. MD is 6/4 = 150%, etc.

Notice that in the base analysis, the RRC is at 100% labor utilization (10/10) and
the MD is overloaded at 150% (6/4) planned (100% actual) utilization. If 2 MDs
are used, their utilization drops to 75% (6/(4*2)).

b. What is the throughput in patients per hour of each stage in the process?

Assume one person per stage MD = 4 patients/hour, NP = 12 patients/hour, PA =

10 patient/hour, BC = 12 patients/hour, RRC = 10 patients/hour, and RC = 20
patients per hour.

c. What are the labor utilization rates for the MD, NP, PA, BC, RRC, and RC? Are
these values appropriate? If not, how might you redesign the process? Where is the
bottleneck?

Assume one person per stage MD = 150%, NP =83.3%, PA = 40%, BC =83.3%,

RRC = 100%, and RC = 50%. The bottleneck is MDs. The labor utilizations are
too low for RC and PA, and too high for MDs. One expensive way to improve
total process throughput is to use 2 MDs instead of 1 with a utilization of 75%.

d. The PA often discovers the patient should see a MD so the patient is sent to the
MD after seeing the PA 50% of the time. How does this change affect your answers
to the questions above?

10
 OM4 C7 IM

The demand for MDs is now 8 patients/hour instead of 6 so with 1 MD on duty

the utilization = 200%; with 2 MDs on duty it is 100%; and with 3 MDs it is 67%.
It may also be a good idea to eliminate the PA position if they must refer 2 more
patients to the doctor.

14. The Wilcox Student Health Center has just implemented a new computer system and
service process to “improve efficiency.” The process flowchart and analysis
framework is also provided. As pharmacy manager, you are concerned about waiting
time and its potential impact on college students who “get no respect.” All
prescriptions (Rxs) go through the following process:
Assume that students arrive to drop-off Rxs at a steady rate of two Rxs per
minute, with an average of one Rx per student. The average number of students in
process (assume waiting and being serviced) at each station is: DROP-OFF—five
students, PICK-UP—three students and PAY CASHIER—six students.

The fill Rx station typically has 40 Rxs in process and waiting on average. Because of
this perceived long wait, 95 percent of the students decide to come back later for
pick-up. They come back an average of three hours later. If the students choose to
stay, each name is called as soon as the Rx is filled and the student then enters the
pick-up line. Assume that the system is operating at a steady state.

People and information flow with the assumption of 1 Rx per student.

Demand (arrival) or throughput rate = 2 Rxs/minute

This is not an easy problem but it illustrates you must flowchart both people
and information (Rx here) flows to do a good process analysis.

a. What is the average time a student spends in the pharmacy if they stay to pick-up
their Rx? You may want to use the worksheet below.

11
 OM4 C7 IM

WIP and R are given in problem and T is computed. For example, T = WIP/R = 40/2
= 20 minutes for filling Rxs.

b. How many minutes does the student spend in the pharmacy if he or she picks-up the
Rx 3 hours later (i.e., the student goes home after dropping the Rx off)?

2.5 + 1.5 +3.0 = 7 minutes

c. What is the average time in minutes that all students spend in the pharmacy?

0.95(7 min.) + 0.05(27 min.) = 8 minutes

d. What is the average time in minutes that the Rx spends in the process? Count time
from entering the drop-off line to completing payment.

0.95(7 min + 180 min) + 0.05(27 min) = 177.65 + 1.35 = 179 minutes

Note that the Rx must wait until pickup.

15. A manufacturer of air conditioner compressors is concerned that too much money is
tied up in its value chain. Average raw material inventory is $50 million and work-in-
process (WIP) production inventory is $20 million. Sales are $20 million per week
and finished goods inventory averages $30 million. The average outstanding accounts
receivable is $60 million. Assume 50 weeks in one year. The value chain is shown
below:

a. What is the total flow (process) time of a throughput dollar? (Hint: Use a WIP =
R*T format and table as shown in Problem # 14 to organize your solution.)

12
 OM4 C7 IM

First, review the calculations below. If we add the flow times for each process
in the value chain we obtain .05 + .02 + .03 + .06 = .16 years or 8 weeks. R
= ($20m/week)(50 weeks) = $1,000m/year). This problem applies Little’s
Law to a supply chain.

b. What is the average dollar inventory in the value chain?

$50m + $20m + $30m + $60m = $160m

c. Which of the major stages—raw materials, WIP, finished goods or accounts

receivable—is the best candidate for freeing up dollars for the air conditioner
manufacturer?

Clearly, accounts receivable ties up $60m in cash and takes on average .06 years or 3
weeks to process and collect the money. The fact is a dollar tied up in accounts
receivable is just as valuable as a dollar tied up in production or inventory.

d. What is the target level of average accounts receivable inventory if management

can reduce the time a dollar spends in accounts receivable inventory (processing and
collections) by one-half by improving the accounts receivable process?

WIP = R*T or $1,000m/year*.03 year = $30m instead of $60m. This improvement

initiative frees up monies for other purposes or to reduce cash flow and debt needs.

e. What else does this flow time analysis problem demonstrate?

38% (3/8) of the total flow time and total cash to operate the business ($60m/$160m)
is due to accounts receivable.

This post-production service is a good place to start improving value chain

performance. Revisit Exhibit 2.3 to see what other post-production services might be
relevant. Also, look at the pre-production services and think about their impact on
total value chain flow time. This is an example of applying Little's Law to a value
chain.

13
 OM4 C7 IM

Case Teaching Note: Hopewell Hospital Pharmacy

Overview

Hopewell Hospital is trying to reduce costs yet maintain high quality. There are many
opportunities for errors in writing and filling an Rx in a hospital pharmacy and this case
focuses, in part on that issue. The case cites national studies on hospital pharmacies found
error rates ranging from .01 percent (1 in a 1,000) to 15 percent (15 in 100).

The focus of the case is on job and process design and "how to organize and group
work?" Instructors might want to assign other (extra) questions to focus student attention
or at least pose during class (see teaching plan).

Case Questions and Brief Answers

1. Draw the process flowchart including processing times and capacities per step, and
total time per prescription.

Since process steps (stages) are in series this is a relatively easy assignment. See Excel
diagram and computations later in this teaching note. Students normally do great
flowcharts. The numbers in the OM4 case have changed from previous OM editions!

2. As a baseline measure for one time period, what is the labor utilization if 30
prescriptions arrive between 8 a.m. and 9 a.m. on Monday and four or five pharmacists
are on duty doing all seven steps? (You do not have the data to evaluate staffing levels
by hour of the day for Monday.)

See answers on spreadsheet that follows. We use Equation 7.2 here. If 4 pharmacists
does all steps then Utils = 121.3% or if 5 pharmacists do all steps Util% = 97%.

3. Clearly identify two other ways to group and divide the work among the medical
technicians and pharmacists, compute labor utilizations, and discuss the advantages
and disadvantages of each job and process design option.

The case questions are general so expect a wide variety of student options. The idea is
to get then to think in depth about job and process design and how one might group
work and what are the advantage and disadvantages. Three possible job/process design
options are:

(1) Process Design Option A -- All work (steps 1 to 7) done by pharmacists.

Advantages - one process and Rx owner, higher quality and less opportunity for errors
(no handoffs), job enlargement

Disadvantages - no benefit from job specialization, highest skill level (pharmacists)

doing some lower skill work

14
 OM4 C7 IM

The spreadsheet analysis indicates with 4 pharmacist utilization is 121% and with 5
pharmacists utilization is 97%. You might also discuss with the students that the times
per workstation activity might be reduced (work faster) and that would free up staff
capacity.

Also, note that if you group all work and one pharmacist fills a RX from A to Z, the
bottleneck at Step 5 does not matter. Only if each step (stage) is discrete (like an
assembly line) would the BN matter and then total process output is constrained.

(2) Process Design Option B -- Assign steps 1 and 7 to medical technicians and steps
2 to 6 to pharmacists.

Advantages - lessen workload on pharmacists labor pool, all that is legally required

Disadvantages - chance of more opportunity for error

With Option B utilization is 96.2% with 4 pharmacists and 92.3% with 5. Notice that
the service rate went from 6.19 Rx/hour to 7.8 Rx/hour assuming this option.

(3) Process Design Option C -- Assign steps 1 and 7 to medical technicians and group
steps 2 to 4 and steps 5 to 6 and assign to pharmacists.

Advantages - more job and pharmacists specialization, may become more efficient
(learning curve)

Disadvantages - since the two pharmacists workstation are now interdependent must
be staffed at all times, not sure about impact on quality, uneven assignment of work
Step 2 to 4 Workstation utilization with 2 pharmacists is 92.6%. Step 5 and 6
workstation with 2 pharmacists is 100%.

4. What are your final recommendations?

• Option A with 5 pharmacists and a utilization of 97% is best in terms of quality

control but probably not labor costs.

• Option B is probably second best with 4 pharmacist's utilization of 96.2% and

lower labor costs. Here, we assign steps 1 and 7 to technicians and steps 3 to 6 to
pharmacist. The risk is one person doesn’t do the entire job so the opportunity for
errors increases. Students may justify other options.

• Pharmacy must comply with all legal requirements.

• Pharmacy software should check patient history and for medicine conflicts and
allergies.
• Adopt an electronic prescription system so no hand-written Rxs and no waste of
time in paper-based RX system.

15
 OM4 C7 IM

• Hire good medical technicians and provide extensive training.

Other case questions you might use during class discussion or assign prior to case
write-up are as follows.

1. What is range of service upsets severity in this case situation?

Degree of Service Upset Severity

Low High

No effect Upset Stomach Sick Shock Death

2. What is the #1 competitive priority for this hospital pharmacy process?

• Quality is #1 -- zero errors, minimize opportunities for errors, process and customer
ownership assigned, etc.
• Both medication and service quality are highly dependent on the job and process
design.

3. Would you rather have one pharmacist handle your prescription from A to Z or
can these tasks be assigned to different pharmacists?

For goods-producing assembly lines job specialization has many advantages (we
cover assembly line balancing in Chapter 8) but in this professional pharmacy service
it may not be advantageous.

4. Does this process have to be organized in series?

Basically, yes. Not much latitude for parallel workstations given the work and quality
control requirements.

5. How can software technology help ensure quality? (Pharmacy software checks
thousands of drug interactions and recalls while a human does not have this memory
capability).

6. What sustainability issues are there in a hospital pharmacy? Everything from

waste disposal of radiation medicines to employee safety to free medicine for the
disadvantaged.

Teaching Plan
You can use the four case questions and the five extra questions to create a good case
discussion depending on how much time you wish to allocate to the case. If you teach
this case on the board it can take up to one hour (drawing process stages, putting up
each option with numbers and advantages and disadvantages, address a few of extra

16
 OM4 C7 IM

questions, etc.). You can also have student teams present this case and then lead the
discussion.

You can conclude this case discussion by pointing out that

• How you group (organize) work affects resource utilization, waiting time, cost, and
quality—it does matter—that is, OM does matter!
• Rx ownership is important w/r to the tradeoffs between costs, quality control, risk,
and liability.
• Job and process design is important for any functional area of a business.
• Operations expertise is required to make good job and process design decisions.

17
 OM4 C7 IM

Hopewell Hospital Pharmacy Total

Step Time
1 Step 2 Step 3 Step 4 Step 5 Step 6 Step 7 per

Rx
min/Rx 0.5 1.3 1.4 1.0 3.2 0.8 1.5 9.70

6.19
Capacity 120.0 46.2 42.9 60.0 18.8 75.0 40.0 (60/9.7)
(Rx/Hour) BN
JOB & PROCESS DESIGN -- OPTION A
If you assume all work can be grouped together than one pharmacist has a capacity of 6.2 Rxs/hour
or one RX every 9.7 minutes. Four pharmacists have an average utilization of 121% so not feasible.
Here, 5 pharmacists have an average labor utilization of 97% if they do all work.

JOB & PROCESS DESIGN -- OPTION B

If 4 pharmacist do all the work except Steps 1 & 7 (assigned to medical technicians) then it takes 7.7 minutes/Rx

or 6.1 Rxs/hour. The revised pharmacist utilization 96.2%. If 5 pharmacist are assigned under these job and
process design assumptions then utilization decreases to 92.3%.

JOB & PROCESS DESIGN -- OTHER

If we assume the medical technicians can do Steps 1 and 7 and Steps 2 to 6 can be combined then we have
several job and process design options. For example, if we combine Steps 2 to 4 the total time is 3.7 min/Rx. For steps
Steps 5 & 6 the total time are 4.0 min/Rx. See utilization computations below when demand rate = 30 Rxs/hour.

18
 OM4 C7 IM

Using Equation 7.2

If 4 pharmacist do all
the If 5 pharmacist do all the If 4 pharmacist do all the If 5 pharmacist do all the
work then: work then: work except Steps 1 & 7 work except Steps 1 & 7
then then

Arrival Rate
= 30 Arrival Rate = 30 Arrival Rate = 30 Arrival Rate = 36
Service Rate Service Rate
= 6.19 = 6.19 Service Rate = 7.80 Service Rate = 7.80 (60/7.7)
No. Phar = 4.00 No. Phar = 5.00 No. Phar = 4 No. Phar = 5

Utils % = AR/[SR*#] Utils % = AR/[SR*#] Utils % = AR/[SR*#] Utils % = AR/[SR*#]

Utils % = 121.3% Utils % = 97.0% Utils % = 96.2% Utils % = 92.3%

Using Equation 7.2 and Grouping Steps 2 to 4 and Steps 5 & 6

If 2 pharmacists are assigned If 2 pharmacists are assigned How to best group work and define the jobs in
Steps 2 to 4 then
service Steps 5 & 6 then service the pharmacy process? Two types of jobs - pharmacists
rate = 60/3.7 = 16.2 Rxs/hour. rate = 60/4 = 15 Rxs/hour. and medical technicians. Students must consider
labor utilizations (and therefore indirectly costs) and
the
Arrival Rate
= 30 Arrival Rate = 30 opportunity for errors (quality).
Service Rate Service Rate
= 16.2 = 15.0
No. Phar = 2 No. Phar = 2 Given quality and cost considerations the best option
if probably use 5 pharmacists to do all steps. As long
Utils % = AR/[SR*#] Utils % = AR/[SR*#] as the students use sound logic and see the job and
Utils % = 92.6% Utils % = 100.0% process design issues, we grade them high.

In this job and process design - 2 pharmacists do Steps 2 to 4,

2 pharmacists do steps 5 and 6, and the medical technicians do
Steps 1 & 7. Too many handoffs; increased opportunity
for error; too risky w/r to liability, service upsets, errors, etc.

19
 OM4 C7 IM

20
Exploring the Variety of Random
Documents with Different Content
 III
Da det lidde til Vinters var Aksel Strøm atter alene Menneske paa
Maaneland, Barbro var reist. Jo det blev Enden.
Hendes Byfærd skulde ikke ta lang Tiden, mente hun, og det var
ingen Bergensreise, men hun vilde ikke gaa her og miste den ene
Tanden efter den andre og bli seendes ut som en Kalv i Munden. —
Hvad det vil koste? spurte Aksel. — Kan jeg vite det! svarte hun.
Men det skal ialfald ikke koste dig noget, jeg skal tjene det op. —
Hun hadde forklaret hvorfor det var bedst at hun gjorde Turen just
nu: det var bare to Kjyr at mælke, til Vaaren vilde de to andre bære
og endda alle Gjeiterne kide, Onnen vilde komme, det vilde atter bli
Arbeide paa Spræng til ut i Juni. — Gjør som du vil, sa Aksel.
Det skulde ikke koste ham noget, slet ikke. Men hun maatte faa
nogen Penger, ubetydelig med Penger, hun trængte baade til Reisen
og til Tandlægen, desuten trængte hun til en Vampe og forskjellige
andre Ting, men det fik være hvis han ikke syntes saa. — Du har
faat bra med Penger før, sa han. — Naa, svarte hun. Men de er
ialfald gaaen. — Har du ikke sparet ihop? — Sparet ihop? Du kan jo
komme og lete i Kisten min. Jeg sparte ikke ihop i Bergen da jeg
hadde meget større Løn. — Jeg har ikke Penger til dig, sa han. —
Han hadde ikke stor Tro paa at hun i det hele tat kom tilbake fra
denne Reise og hun hadde trættet ham saa længe ved sin Vranghet
i alle Maater at han begyndte at bli like sæl med hende. Noget
nævneværdig med Penger fik hun heller ikke fravristet ham nu, men
han saa gjennem Fingre med at hun laget sig til en uhyre Niste og
han kjørte baade hende og Kisten hendes ned i Bygden til
Postbaaten.
Saa var det gjort.
 Det kunde ha gaat at være alene paa Nybygget igjen, han var
vant til det fra før; men han blev meget bunden for Dyrenes Skyld
og naar han maatte være hjemmefra stod de og blev vanrøgtet.
Handelsmanden hadde raadet ham til at faa Oline for Vinteren, hun
hadde engang været paa Sellanraa i flere Aar, hun var gammel nu,
men rørig og arbeidsom. Ja Oline blev budsendt, men hun var ikke
kommet og han hadde intet hørt fra hende.
Mens Aksel venter arbeider han i Vedskogen og træsker sin lille
Kornlo og steller Dyrene. Det var ensomt og stille. Nu og da kjørte
Sivert paa Sellanraa forbi til eller fra Bygden, han hadde Lass
nedover med Ved eller Skind eller Budraat, men hjem igjen kom han
næsten altid tomreipet, det var saa faa Varer Gaarden Sellanraa
trængte at kjøpe.
Nu og da støvet ogsaa Brede Olsen forbi Maaneland og i det siste
oftere end før — hvad han nu monne støve saa flittig for. Det var
som om han agtet at gjøre sig umistelig paa Telegraflinjen i de siste
Ukerne og kanske faa beholde Posten. Siden Barbro reiste kom han
aldrig mere indom hos Aksel, men gik bent forbi, og dette var nu en
litt for dryg Stormodighet av ham eftersom han fremdeles holdt til
paa Breidablik og var ikke flyttet ut. En Dag han vilde gaa forbi uten
endog at hilse stanset Aksel ham og spurte naar han hadde tænkt at
gjøre Stedet ledig. — Hvorledes skiltes du fra ho Barbro? spurte
Brede tilbake. — Det ene Ord tok det andre: Du sendte hende fra
dig uten den mindste Middel, hun holdt paa ikke at komme sig til
Bergen paa nogen Maate. — Naa, hun er i Bergen? — Ja endelig saa
kom hun dit, skriver hun, men det har hun ikke dig at takke for. —
Jeg skal ta og sætte dig ut av Breidablik straks, sa Aksel. — Ja
dersom at du har villet være saa godagtig! svarte den anden
spottende. Men efter Nytaar saa skal vi sætte os selv ut, sa han og
gik sin Vei.
Naa, Barbro var reist til Bergen, det hadde altsaa gaat som Aksel
tænkte. Han sørget ikke over det — sørget? langtfra, hun var ikke
andet end et Troll; men like til nu hadde han ikke opgit alt Haap om
at hun kanske kom tilbake. Pokker forstod det, han var vel allikevel
blit hængende litt for fast ved dette Menneske, dette Umenneske,
hun hadde søte Stunder, uforglemmelige Stunder, og det var netop
for at hindre hende i at rømme helt til Bergen han hadde været saa
knipen med Penger til hende ved Avskeden. Nu var hun allikevel
rømt. Her hang endda igjen nogen faa Klæsplagg efter hende og en
Halmhat med Fuglevinge laa igjen i et Papir paa Loftet; men hun
kom ikke efter det. Aaja, kanske sørget han litt. Som en stor Spot og
Haan vedblev nu Bladet hendes at komme til ham og det vilde vel
ikke stanse før til Nytaar.
Men korsom var, han hadde andet at tænke paa, Aksel fik være en
Mand.
Til Vaaren skulde han sætte op en Skjaa i Nordvæggen av
Nystuen, han maatte fælde Tømmeret i Vinter og faa saget Bord.
Aksel hadde ingen samlet Tømmerskog, men enkeltvis stod det digre
Furuer flere Steder i hans Utmark, han valgte at ta dem paa Veien
op mot Sellanraa saa ikke Kjøringen til Sagen skulde bli for lang.
En Morgen fodrer han da Dyrene særlig godt saa de kan holde ut
tilkvælds, lukker Dørene efter sig og gaar i Skogen; omfremt Øks og
Matskræppe bærer han Ræke med til Sneskuflingen. Det er mildt i
Veiret, igaar var det en svær Storm med Nedbør, men idag er det
Ophold. Han følger Telegraflinjen hele Veien til han kommer frem til
Stedet, saa vrænger han Trøien av og begynder at hugge. Efterhvert
som han fælder Trærne kvister han dem og gjør dem til Stokker, saa
lægger han Skat og Kvist i Haug.
Brede Olsen gaar forbi opover, saa er det vel Uorden paa Linjen
siden Stormen igaar. Kanske gik Brede uten Ærend, han var blit saa
ivrig i Tjenesten, ho, han hadde forbedret sig saa. Mændene talte
ikke til hverandre og hilste ikke.
Aksel mærker godt at Veiret er begyndt at slaa om, det blaaser
mere og mere op, men han driver bare paa. Det er langt over
Middag og han har ikke spist. Saa er det han fælder en svær Furu
som i sit Fald kaster ham til Jorden. Hvorledes det gik til? Ulykken
var ute. En Tømmerfuru staar og svaier paa Roten, Mennesket vil ha
den en Vei, Stormen en anden, Mennesket taper. Det kunde endda
ha gaat an, men Sneen dækket det uføre Lænde, Aksel traadte galt,
traadte ut til Siden, og kom med Benet ned i en Bergklype, han var
tilskrævs i Berg, med et Tømmertræ over sig.
Javel. Det kunde endda ha gaat an, men han var blit liggende saa
utsøkt vrængt, saavidt han kjendte med hele Lemmer, men forvridd
og uten at kunne arbeide sig frem av den store Vægt. Efter en Stund
har han faat den ene Haand fri, den andre ligger han paa, han kan
ikke række Øksen. Han ser sig omkring og tænker, som ethvert
andet fanget Dyr vilde ha gjort, ser sig omkring og tænker og
arbeider under Træet. Brede maa vel komme nedover igjen om en
Tid, tænker han og puster paa.
I Begyndelsen tar han det let og er bare ærgerlig over at bli
borthæftet ved dette Tilfælde, dette elendige Træf, han er ikke det
Spor rædd for Helsen end si for Livet. Rigtignok kjender han at den
Haanden han ligger paa dør bort under ham og at Benet i
Bergklypen blir koldt og visner det ogsaa, men det faar endda gaa
an. Brede kommer vel snart.
Brede kom ikke.
Stormen øket, Aksel hadde Snefokket like i Ansigtet. Se, nu
begynder det paa Kar! tænker han vel og er endda noksaa sorgløs,
ja det er som om han blinker til sig selv gjennem Sneen at nu maa
han være opmærksom, nu begynder det nemlig paa Kar! Efter en
lang Stund støter han ut et enkelt Rop. Det høres vel ikke langt i
Stormen, men det gaar opover Linjen, til Brede. Aksel ligger der med
aldeles faanyttige Tanker: hadde han bare kunnet række Øksen og
kanske faat hugget sig fri! Hadde han endda faat Haanden sin op,
den laa imot noget skarpt, en Sten, og Stenen aat sig sagte og høflig
ind i Haandbaken. Hadde ialfald den Satans Stenen været borte,
men ingen har endnu kunnet fortælle et rørende Træk av en Sten.
Det lakker og lider, Sneen fyker haardt, Aksel fyker ned, han er
saa hjælpeløs, Sneen lægger sig uskyldig og uvidende over hans
Ansigt, den smælter en Stund, saa blir Ansigtet koldt og Sneen
smælter ikke mere. Det er nu det begynder paa Kar!
Saa roper han to store Rop og lytter.
 Nu driver Øksen hans ned, han ser bare litt i Skaftet. Dèrborte
hænger Matskræppen hans i et Træ, hadde han nu bare naadd den
skulde han sandelig ha tat en Bete, nogen ypperlig store Mundfulde.
Og med det samme han er saa dristig i sine Krav til Livet kunde han
ogsaa ønske sig Trøien sin paa, det blir koldt. Han roper et
overhændig Rop igjen —
Der staar Brede. Han er stanset, han ser bortover til den ropende
Mand, staar bare et Sekund og kaster Øinene dit som for at finde ut
hvad som er paafærde. — Kan du komme og række mig Øksen!
roper Aksel litt ynkelig. — Brede tar sine Øine til sig, han skjønner
hvad som er paafærde, og nu ser han tilveirs, op til Telegraftraaden,
og synes at ville begynde at plystre. Var han gal! — Kom og gi mig
Øksen, gjentar Aksel høiere, jeg ligger under et Træ! — Brede er saa
forbedret og ivrig i Tjenesten, han ser paa Telegraftraaden og vil
idelig plystre. Og læg vel Mærke til at han kanske vil plystre muntert
og hævngjærrig. — Naa, du vil tyne mig og ikke engang gi mig
Øksen! roper Aksel. — Da er det som om Brede maa gaa litt længer
nedover Linjen og se paa Telegraftraaden. Han blir borte i
Snedrevet.
Naa, jaja. Men nu skulde det være en god Himmelstrek av Aksel
om han selv kom sig saapas løs at han rak Øksen! Han spænder
Maven og Brystet op for at lette den uhyre Vægt som holder ham
nede, han rører Træet, ryster det, men han opnaar bare at faa endel
mere Sne over sig. Efter nogen forgjæves Tak holder han inde.
Det begynder at mørkne. Brede er gaat, men hvor langt kan han
være kommet? Ikke videre langt, Aksel roper igjen og taler med det
samme fra Leveren: Later du mig snoft ligge her, din Manddraper?
roper han, har du ikke Sjæl og Salighet kjærere? Du vet du kunde
faa en Ku for at gi mig en eneste Haands Hjælp, men du er en
Hund, Brede, og du vil tyne mig. Men saa skal jeg ogsaa mælde dig
saasandt som jeg ligger her, husk paa det! Og kan du ikke komme
og gi mig Øksen?
Stille. Aksel arbeider igjen under Træet, letter det litt med Maven
og faar det til at dynge ham endda mere ned med Sne. Saa gir han
sig over og sukker, slitt og søvnig blir han ogsaa. Dyrene, nu staar
de i Gammen og rauter, de har ikke faat vaatt eller tørt siden
imorges, Barbro gir dem ikke mere, hun rømte, rømte med begge
Fingerringene ogsaa. Det mørkner, javel, det blir Kvæld og Nat, men
det kunde endda gaa an, men det er koldt, nu iser Skjægget, Øinene
vil ogsaa ise igjen paa ham, Trøien dèrborte paa Træet kunde ha
været god at ha, og er det mulig, hans ene Ben kjendes dødt til
Hoften? Alt staar i Guds Faderhaand! sier han, og det er jo formelig
som om han kan tale gudelig naar han vil. Det mørkner, javel, han
kan dø uten tændt Lampe! Han blir saa bløt og god, og for at være
ydmyg smiler han venlig og taapelig til Uveiret, det er Guds Sne,
uskyldig Sne! Ja han kan endog late være at mælde Brede —
Han stilner og blir mere og mere søvnig, ja som lam av Forgift,
han ser saa meget hvitt for Øinene, Skoger og Sletter, store Vinger,
hvite Flor, hvite Seil, hvitt, hvitt — hvad kan det være? Sludder, han
vet godt at det er Sne, han ligger i Marken, det er ikke noget
Opspind at han er begravet under et Træ.
Saa roper han paa maafaa igjen, bæljer, der nede i Sneen ligger
hans vældige og haarede Bryst og bæljer, det maatte kunne høres
helt til Gammen, til Dyrene, bæljer Gang paa Gang. Og er du ikke et
Svin og et Udyr, roper han efter Brede, har du betænkt hvad du gjør
og later mig forgaa? Times du ikke at gi mig Øksen, spør jeg, og er
du et skammelig Kreatur eller et Menneske? Men Lykke paa Reisen
dersom at det er din Agt og Mening at gaa ifra mig —
Han maa ha sovet, han er saa stiv og livløs, men Øinene er aapne,
gjengrodde med Is, men aapne, han kan ikke blinke med dem; har
han sovet med aapne Øine? Kanske han har bare blundet et Minut
eller en Time, Gud vet det, men nu staar Oline her. Han hører at hun
spør: Er du ilive i Kristi Blods Navn? Og videre spør hun om at han
ligger her, om at han er gal? Oline staar her ialfald.
Ja det er noget veirende ved Oline, noget sjakalagtig, hun toner
frem naar det er Uhygge paafærde, hun lugter saa skarpt. Hvorledes
skulde Oline ha kommet frem i Livet hvis hun ikke hadde været om
sig og lugtet skarpt? Nu hadde hun altsaa faat Aksels Bud og var
kommet med sine sytti Aar over Fjældet for at være hos ham. Laa
veirfast paa Sellanraa igaar under Stormen, kom til Maaneland idag,
fandt ingen hjemme, fodret Dyrene, var smaat ute paa Dørhellen og
lydde, mælket Dyrene tilkvælds, lydde igjen, hun forstod det ikke —
Saa hører hun Rop og Oline nikker: enten er det han Aksel eller de
Underjordiske, i begge Tilfælder er det værdt at snuse litt, at finde
den Almægtiges evige Visdom i saa megen Uro i Skogen — og mig
gjør han ingenting, for jeg er ikke mægtig at løse hans Skotvinge —
Her staar hun.
Øksen? Oline graver og graver i Sneen og finder ikke Øksen. Hun
vilde klare sig uten Øks og prøver at lette paa Træet som det ligger
der, men hun er som et lite Barn og faar bare rystet de yterste
Kvister. Hun leter efter Øksen igjen, det er mørkt, men hun graver
med Hænder og Føtter; Aksel kan ikke peke, han kan bare si hvor
Øksen engang laa, men der er den ikke mere. Dersom at det ikke
hadde været saa langt til Sellanraa! sier Aksel. Men nu begynder
Oline at lete efter sit eget Hode og Aksel roper til hende at nei der er
den ikke. — Neinei, sier Oline, jeg vil nu bare se alle Steder! Og
hvad er dette? sier hun. — Jeg mener du fandt hende? spør Aksel.
— Ja med den Almægtiges Bistand! svarer Oline høitravende. Men
Aksel er ikke meget høi, han indrømmer at han kanske ikke er
aldeles forstandig, han er gaat næsten klar. Og hvad skulde Aksel
med Øksen? Han kunde ikke røre sig, Oline maatte jo hugge ham
løs. Aa Oline hadde hugget med Øks før, hadde hugget mere end en
Kvældsved i sit Liv.
Aksel kan ikke gaa, hans ene Ben er dødt til Hoften, Ryggen er
avlage, nogen stærke Sting faar ham til at hyle aparte, i det hele tat
kjender han sig bare som en Levning, noget av ham ligger igjen
under Træet. Det er saa rart, sier han, og jeg forstaar det ikke! Oline
forstaar det og forklarer det hele med underfulde Ord, ja for hun har
reddet et Menneske fra Døden og hun vet det: Den Almægtige har
brukt hende til et ringe Redskap og ikke villet sende nogen
Hærskare. Saa ikke Aksel hans vise Raad og Beslutning? Og om han
hadde villet sende en Orm i Jorden saa hadde han kunnet gjøre det.
— Ja det vet jeg nok, sier Aksel, men det er saa konstig med mig! —
Konstig? Han skulde vente ørpitterlite, røre sig, bøie og rette sig, saa
ja, litt ad Gangen, hans Leddemot var visnet og døde, han skulde
faa Trøien paa og bli varm. Men aldrig kom hun til at glemme den
Herrens Engel som kaldte hende ut paa Dørhellen den siste Gangen,
og da hørte hun Rop fra Skogen. Det var som i Paradisets Dager da
de blaaste med Basuner paa Jerikos Mure —
Underfuldt. Men under denne Tale faar Aksel Tid paa sig, han øver
sine Lemmer igjen og lærer at gaa.
De kommer sig saa smaat hjemover, Oline er fremdeles
Redningsmand og støtter ham. Det gaar det og. Et Stykke nede
møter de Brede. — Hvad det er? sier Brede, er du ussel? skal jeg
hjælpe dig? sier han. — Aksel tier avvisende. Han har lovet Gud ikke
at hævne sig paa Brede og mælde ham, men videre er han ikke
gaat. Og hvad skulde Brede paa Optur nu igjen? Hadde han set at
Oline var kommet til Maaneland og forstaat at hun vilde høre
Nødropene? — Naa, det er du, Oline? sier Brede pratsom. Hvor du
fandt han? Under et Træ? Ja er det ikke forunderlig med os
Mennesker! utbryter han, jeg var paa Telegrafopsyn og saa hørte jeg
Rop. Den som snudde straks paa Timen var Brede, jeg vilde være til
Hjælp hvis det trængtes. Og just saa var det du, Aksel! Laa du under
et Træ? — Ja det baade saa og hørte du da du gik nedover, svarer
Aksel, men du gik mig forbi. — Gud vær mig Synder naadig! roper
Oline over saa megen Sorthet. — Brede forklarer sig: Ja saa dig? Jeg
saa dig godt. Men du kunde ha ropt, hvorfor ropte du ikke? Jeg saa
dig saa utmærket vel, men jeg trodde du laa og hvilte litt. — Du skal
bare tie! advarer Aksel, du vilde at jeg skulde bli liggende! —
Nu forstaar Oline at Brede ikke maa gripe ind, det vil forringe
hendes egen Uundværlighet og gjøre hendes Redning mindre
absolut, hun hindrer Brede i at hjælpe til, han faar ikke engang bære
Matskræppen eller Øksen. Aa for Øieblikket er Oline saa helt paa
Aksels Side; naar hun kommer til Brede engang siden og sitter med
en Kop Kaffe vil hun være paa hans. — Kan du ikke late mig bære
Øksen og Ræken ialfald? sier Brede. — Nei, svarer Oline i Aksels
Sted, han vil bære den selv. — Brede vedblir: Du kunde ha ropt paa
mig, vi er vel ikke saa Uvenner at du ikke kan faa Maal for dig. Ropte
du? Naa. Saa skulde du ha ropt høit, du skal gi dig Vet paa at det
var Snestorm. Og desforuten saa kunde du ha vinket med Haanden.
— Jeg hadde ingen Haand at vinke med, svarer Aksel, du saa jeg laa
som om jeg var laaset ned med Laas. — Nei det saa jeg ikke. Jeg
har aldrig hørt saa galt! Lat mig nu bære Børen din, hører du! —
Oline sier: Du skal late han Aksel være i Fred. Han er ussel. —
Men nu er vel ogsaa Aksels Hjærne kommet i Gang igjen. Han har
hørt om gamle Oline før, han skjønner at hun blir baade dyr og
plagsom for al Fremtid hvis hun skal være absolut alene om at ha
reddet hans Liv, han vil fordele Triumfen litt, Brede faar virkelig
Skræppen og Redskaperne at bære, ja Aksel later et Ord falde om at
det lettet ham, det gjorde godt. Men Oline vil ikke finde sig i det,
hun river i Skræppen og erklærer at hun og ingen anden skal bære
det som bæres skal. Det lure Enfold er i Strid fra alle Sider, Aksel
staar et Øieblik uten Støtte og Brede maa sandelig slippe Skræppen
og fange ham op skjønt han ikke vakler mere.
Men saa gaar de videre slik, Brede støtter den svake Mand og
Oline bærer Børen. Hun bærer og bærer, hun er fuld av Ondskap og
Gnister: hun har faat tilvristet sig den ringeste og groveste Part av
Redningen hjem. Hvad Djævelen skulde Brede her! — Du Brede, sier
hun, hvad det er jeg hører, har de bent tat og solgt Gaarden din? —
Hvem du spør for? svarer Brede kjækt. — Spør for? Jeg visste ikke at
du vilde ha det hemmelig. — Det var Skrôt, Oline, du skulde ha møtt
op og bydd paa Gaarden. — Jeg? Du aper med en Stakkar! — Naa,
er du ikke blit rik? De sier du har arvet Skrinet hans Gammel-Sivert,
hehehe. — Det gjorde ikke Oline blidere at bli mindet om den
feilslagne Arv: Ja han Gammel-Sivert han undte mig alt godt, det er
ikke at si andet. Men da han var død gjorde de han ren for jordisk
Gods. Du vet selv hvorledes det er at bli snoft ren, Brede, og være
under Andenmands Tak; men han Gammel-Sivert han har nu store
Saler og Pauluner, og du og jeg, Brede, vi gaar igjen paa Jorden for
Hvermands Fot. — Jeg estimerer dig ikke, sier Brede, og han
henvender sig derpaa til Aksel: Jeg er glad for at jeg kom saa jeg
kunde hjælpe dig hjem. Gaar jeg for fort med dig? — Nei. —
Men strides med Oline, mundhugges med Oline? Umulig. Aldrig
gav hun sig og ingen kunde naa hende i at blande Himmel og Jord
sammen til et eneste Rot av Venlighet og Ondskap, Vaas og Gift. Nu
hører hun at det egentlig er Brede som hjælper Aksel hjem! — Hvad
det var jeg skulde sagt, begynder hun: de store Herrerne som var
paa Sellanraa den Gangen — fik du vist dem Stensækkene dine? —
Dersom at du vil, Aksel, saa skal jeg akkurat ta dig paa Ryggen og
bære dig, sier Brede. — Nei, svarer Aksel. Men du skal saavisst ha
Tak! —
De gaar og gaar og det er ikke langt igjen, Oline skjønner at hun
maa nytte Tiden skal hun faa utrettet noget: Det hadde nu været
det bedste om du hadde berget han Aksel ifra Døden, sier hun. Og
hvorledes var det, Brede, saa du hans Fordærvelse og hørte hans
Nødsens Rop og gik bent forbi? — Du skal bare holde Munden din,
Oline! svarer Brede.
Det vilde nu ogsaa ha været det makeligste for hende, hun brøitte
i Sne og bar tungt, hun pustet; men hun tidde ingenlunde. Hun
syntes at ha gjæmt en Godbit til Slutten, aa et farlig Æmne, og
skulde hun vaage sig ind paa det? — Ho Barbro, sier hun — ja hun
er da ikke strøken av, vet jeg? — Jo, svarer Brede letsindig. Og saa
fik du Vinterarbeide for det samme. — Men her blev det godt Tak for
Oline igjen, hun kunde late forstaa hvor hun var en søkt Oline, en
attraaet Oline rundt omkring i sin Bygd: kunde hun ikke ha været
paa to Steder, ja for den Saks Skyld paa tre Steder? I Prestegaarden
vilde de ha hat hende ogsaa. Og hun lot med det samme forstaa en
Ting til som endog Aksel gjærne kunde høre, det skadet ikke: hun
var bydd saa og saa meget for Vinteren, desuten nye Sko, ja endda
et Saufôr atpaa. Men saa visste hun at her paa Maaneland kom hun
til en ekstra bra Mand som vilde lønne hende overflødig, og saa vilde
hun heller hit. Nei det skulde ikke han Brede vør at sørge for, hittil
hadde hendes himmelske Fader aapnet Dør efter Dør for hende og
bedt hende ind. Og det saa jo næsten ut for at Gud hadde hat en
Mening med at sende hende hit til Maaneland, hun hadde frelst et
Liv ikvæld. —
Men nu begynder Aksel at bli saa utmattet og hans Ben saa
uansvarlige under ham. Det er forunderlig, han er hittil blit dygtigere
til at gaa efterhvert som Varme og Liv kom tilbake i hans Lemmer,
nu trænger han høilig Brede for at holde sig oppe! Det syntes at
begynde da Oline talte om sin Løn, og siden da hun atter reddet
hans Liv blev det rent galt. Vilde han endda engang minke paa
hendes Triumf? Gud vet det, men hans Hjærne var vel kommet i god
Gang. Da de var nær Husene stanser han og sier: Nei det ser ikke ut
til at jeg skal komme mig hjem! — Brede tar ham uten videre paa
Ryggen. Saa gaar de slik, Oline fuld av Eiter, Aksel saa lang han er
paa Bredes Ryg. — Men hvorledes var det, spør Oline, skulde ikke ho
Barbro ha Barn? — Barn? stønner Brede under sin Vægt. Det er et
yterst rart Optog, men Aksel later sig bære helt til han blir sat ned
paa Dørhellen.
Brede puster umaatelig. — Ja eller hadde hun ikke Barn? spør
Oline. — Aksel bryter fort ind med følgende Ord til Brede: Jeg
skjønner ikke hvorledes jeg skulde ha frelst mig hjem i Kvæld
dersom ikke du hadde været! Og han glemmer heller ikke Oline: Tak
skal du ha, Oline, du var den første som fandt mig! Og Tak skal
dokker nu ha begge to! —
Dette var den Kvæld Aksel blev reddet . . . .
I de følgende Dager vil Oline nødig tale om andet end den store
Tildragelse, Aksel har nok at gjøre med at holde igjen. Oline kan
paavise det Sted hun stod paa i Stuen da en Herrens Engel kaldte
hende ut paa Dørhellen for at høre efter Nødrop, Aksel har atter
andet at tænke paa og maa være en Mand. Han begynder sit
Arbeide i Skogen igjen, og naar han er færdig med at fælde tar han
paa at kjøre Stok til Sagen paa Sellanraa.
Et jævnt og høvelig Vinterarbeide saalænge det varer: Stok
opover, skaarne Bord nedover. Men det gjælder at drive paa og bli
færdig før Nytaar, naar den store Frost sætter ind og iser Sagen ned.
Det gaar rigtig godt, alting gaar: naar det hænder at Sivert paa
Sellanraa just kommer tomreipet fra Bygden tar ogsaa han en Stok
paa Slæden opover og hjælper sin Nabo. De to faar sig da en
ordentlig Prat og er til Hygge for hverandre.
Hvad du freget i Bygden? spør Aksel. — Nei ingenting, svarer
Sivert. Her skal komme en ny Mand i Marken.
 En ny Mand — aa det var ikke ingenting, det var bare Siverts
Form. De nye Mænd kom med Aars Mellemrum opover Marken og
slog sig ned, det var nu fem Nybygg nedenfor Breidablik, ovenfor gik
det langsommere at kolonisere skjønt Jorden hele Veien sørover blev
mere Muld og mindre Myr. Den Nybygger som hadde vaaget sig
høiest op i Almenningen var Isak da han grundla Sellanraa, han var
den dristigste og klokeste. Senere kom Aksel Strøm efter ham; nu
hadde altsaa en ny Mand kjøpt. Den nye Mand skulde ha en stor
Teig Dyrkningsmyr og Skog nedenfor Maaneland — det var nok at ta
av.
Har du hørt hvad Slags Mand han er? spør Aksel. — Nei, svarer
Sivert. Han kommer med færdige Huser som han kjører hit og
lægger op paa ingen Tid. — Naa. Saa har han Middel? — Han maa
vel saa ha. Han kommer med Familjen, det er Kone og tre Børn. Og
han har Hest og Dyr med. — Ja saa har han Middel, sier Aksel. Hørte
du ikke mere? — Nei. Han er tre og tredive Aar. — Hvad han heter?
— Aron, sa de. Stedet sit har han kaldt Storborg. — Naa, Storborg.
Jaja det var nu ikke lite. — Han er ifra Sjøkanten. De sa han har
drevet Fiske. — Saa kommer det an paa om han er nogen
Jordbruker, sier Aksel. Hørte du ikke det Slag mere om han? — Nei.
Han betalte kontant da han fik Skjøte. Andet hørte jeg ikke. Han
monne ha tjent grovelig paa Fiske, sa de. Nu skal han sætte sig ned
her og drive Handel. — Naa, han skal drive Handel? — Ja det
snakket de paa. — Naa, han skal drive Handel!
Det var det allervigtigste, og de to Naboer talte det over paa alle
mulige Maater mens de kjørte Milen frem. Det var en stor Nyhet,
kanske den største i hele Markens Historie, det var nok at drøfte:
Hvem vilde den nye Mand handle med? De otte Nybygg i
Almenningen? Eller ventet han ogsaa Kunder fra Bygden? I alle
Tilfælder vilde Handelsstedet bli av Betydning, kanske kom det
ogsaa til at øke Koloniseringen, Eiendommene vilde muligens stige i
Værd, ingen visste det.
Hvor de drøftet det og aldrig blev trætte! Disse to Mænd hadde
sine Interesser og sine Maal like saa vigtige som andres, Marken var
deres Verden, Arbeide, Aarstider og Avling de Æventyr de oplevet.
Var det ikke Spænding i det? Ho, Spænding nok! Mangen Gang
maatte de sove let, mangen Gang arbeide over Mattiderne, de taalte
det, de hadde Helse til det, syv Timer under et Tømmertræ skadet
dem ikke for Livet hvis Lemmerne var hele. En Verden uten Vidde,
uten Utsyn? Saa! Men hvilken Verden av et Utsyn dette Storborg
med Handel midt i Marken!
Menneskene drøftet det til Jul . . . .
Aksel hadde faat et Brev, et stort Brev med Løve paa, det var fra
Staten: at han skulde hente Telegraftraad og Telegraf, Redskap og
Værktøi hos Brede Olsen og overta Opsynet med Linjen fra
Nytaarsdag.
 IV
De kjører med mange Hester opover Myrene, de kjører Husene til
den nye Mand i Marken, Lass efter Lass, i dagevis. De læsser av paa
et Sted som skal bli hetende Storborg, det blir nok stort engang, fire
Mand ligger nu borti Bergene og tar ut Sten til en Mur og to
Kjældere.
Saa kjører de og kjører. Hver Stok er laftet paa Forhaand, det er
bare at lægge den op naar Vaaren kommer, det er fint utregnet,
Stokkene har Løpenumer og her mangler ikke en Dør, ikke et Vindu,
ikke en farvet Glasrute til Verandaen. Og den ene Kjører kommer en
Dag med et høit Lass Spiler. Hvad er det? En av Nybyggerne
nedenfor Breidablik vet det, han er sørfra og har set slikt før: Det er
Havestakittet, sier han. — Den nye Mand vil altsaa anlægge Have i
Marken, stor Have.
Det tegnet godt, det hadde aldrig før været slik Færdsel op efter
Myrene og mange Hesteeiere tjente Skillinger paa Kjøring. De drøftet
ogsaa denne Sak: her var Utsigt til Fortjeneste i Fremtiden,
Handelsmanden vilde faa sine Varer fra Indland og Utland, han
maatte ha dem opkjørt fra Sjøen med mange Hester.
Det saa ut for at stort skulde altsammen være her. Det var
kommet en ung Formand eller Fuldmægtig som ordnet med
Kjøringen, han var en Spræt og syntes ikke han fik Hester nok endda
det slet ikke var saa mange Lass igjen at kjøre. — Det er jo ikke saa
svært mange Lass igjen av Husene? sa de til ham. — Ja men alle
Varene! svarte han. — Sivert paa Sellanraa kom ruslende hjemover,
som sædvanlig tomreipet, og Fuldmægtigen ropte til ham: Kommer
du tomreipet nedenfra? Hvorfor tok du ikke Lass hit til Storborg? —
Det kunde jeg ha gjort, men jeg visste ikke om det, svarte Sivert. —
Han er fra Sellanraa, de har to Hester! var det en som hvisket. —
Har dokker to Hester? spurte Fuldmægtigen. Tak dem hit begge to
og kjør for os, her er Penger at tjene! — Ja, svarte Sivert, det var
ikke saa galt. Men just nu er det saa ondt om Tid for os. — Har du
ikke Tid til at tjene Penger! sa Fuldmægtigen.
Nei de hadde ikke altid Tiden for sig paa Sellanraa, det var saa
meget at gjøre hjemme. Nu hadde de endog for første Gang leiet
Karhjælp paa Gaarden, to svenske Murere som sprængte Sten til et
Fjøs.
Dette Fjøs hadde i mange Aar været Isaks store Tanke, Gammen
til Dyrene blev baade for liten og for daarlig, et Stenfjøs av dobbelt
Mur og med ordentlig Gjødselkjælder forestod. Men det var saa
meget som forestod, det ene drog det andre efter sig hele Tiden, det
blev ialfald aldrig Slut med Byggingen. Han hadde Sag og Kværn og
Sommerfjøs, skulde han ikke ha Smie? Bare en liten Smie, til Hjælp,
til Nødhjælp, det var saa langt til Bygden naar Slæggen kruset sig
eller et Par Hestesko skulde kvæsses. Altsaa bare saavidt han kunde
berge sig: en Avl og et Smiested, skulde han ikke ha det? I det hele
tat blir der saa mange smaa og store Huser paa Sellanraa.
Gaarden blir større og større, mægtig, det er saaledes ikke Raad
til at hjælpe sig uten Taus mere, og Jensine maa vedbli at være her.
Hendes Far Smeden spør iblandt efter hende og om hun ikke snart
kommer hjem igjen, men han trænger ikke haardere paa, han er
meget eftergivende og har vel en Mening dermed. Sellanraa ligger
da øverst opi Almeningen og bare vokser, vokser i Huser og i Jorde,
Menneskene er de samme. Lapperne kommer ikke længer forbi og
gjør sig til Herrer paa Nybygget, det er for længe siden ophørt.
Lapperne de kommer ikke ofte forbi, de gjør helst en stor Bue
utenom Gaarden, men de kommer ialfald ikke ind i Stuen mere, de
stanser ute, hvis de i det hele tat stanser. Lapperne de vanker i
Utkanterne, i det Skumle, sæt Lys og Luft paa dem, og de vantrives
som Utøi og Makk. Nu og da blir en Kalv eller et Lam tvært borte i
Sellanraas Utmark, langt borti en Utkant. Det er intet at gjøre ved.
Naturligvis kan Sellanraa taale det. Og om Sivert kunde skyte saa
hadde han ikke Børse, men han kan ikke skyte, han er ukrigersk og
munter, en stor Skøier: Desuten saa er vel Lapperne fredet! sier han.
Sellanraa kan taale smaa Tap i Buskapen fordi det er stort og
stærkt, men det er ikke uten Sorger, aanei. Inger er ikke hele Aaret
rundt like tilfreds med sig selv og Livet, nei hun har engang gjort en
stor Reise og da fik hun vel et Slags ful Utidighet over sig. Den kan
gaa bort, men den kommer igjen. Hun er flittig og flink som i sine
bedste Dager og hun er en pen og sund Kone for sin Mand, for
Kværnkallen; men har hun ikke Minder fra Trondhjem? drømmer hun
aldrig? Jo især om Vinteren. Det er Pokker til Liv og Lyst i hende
stundom, og da hun ikke kan danse alene blir det intet Bal. Tunge
Tanker og Andaktsbok? Aaja, jo. Men det andre er ogsaa litt herlig
og makeløst, som Gud skal vite. Hun har lært at bli nøisom, de
svenske Murere er ialfald fremmede Mennesker og ukjendte Røster
paa Gaarden, men det er ældre og stille Karer, de leker ikke, de
arbeider. Men de er bedre end intet, de liver op, den ene synger
deilig paa Stenen og Inger staar iblandt og lytter. Han heter Hjalmar.
Men dermed er ikke alt godt og vel paa Sellanraa. Der er nu den
store Skuffelse med Eleseus. Det var kommet Brev fra ham at hans
Post hos Ingeniøren var inddraget, men han skulde faa en anden
Post, han maatte bare vente. Saa kom det Brev om at i denne Tid da
han ventet paa en høi Kontorpost kunde han ikke leve av ingenting,
og da han fik en Hundrede­krone­seddel sendt hjemmefra skrev han
tilbake at det var just nok til at betale litt Skyld med. — Naa, sa Isak.
Men nu har vi Murere og mange Utlæg, spør nu han Eleseus om han
ikke heller vil komme hjem og hjælpe os! — Inger skrev, men
Eleseus vilde ikke hjem igjen, nei nu vilde han ikke atter gjøre denne
Reise til ingen Nytte, før vilde han sulte.
Se, det var vel ingen høi Kontorpost ledig i hele Byen og Eleseus
var kanske heller ingen Rakekniv til at rydde sig Vei. Gud vet, kanske
var han heller ingen større Dygtighet. Snil og arbeidsom til at skrive
var han nok, men Aanden og Lyset hadde han det? Og hvis ikke,
hvorledes skulde det saa gaa ham!
Da han kom hjemmefra med to Hundrede Kroner møtte Byen op
med sine gamle Regninger, og da han hadde betalt dem maatte han
ha sig en Stok og ikke et Paraplyskaft. Forskjellige andre Ting laa det
ogsaa nær at skaffe si: en Skindlue til Vinters som alle hans
Kamerater hadde, et Par Skøiter til Løp paa Byisen, en Tandstikker
av Sølv som var til at stikke Tænderne med og peke elegant med
naar man sat og talte sammen ved et Glas. Og saa længe han var
rik trakterte han efter Ævne, ved selve sit Gjenkomstgilde lot han
trække op et halvt Dusin Øl med den største Sparsomhet. — Hvad,
gir du tyve Øre til Jomfruen? spurte de ham; vi gir ti. — Man skal
ikke være smaalig! sa Eleseus.
Han var ikke smaalig nei, det stod ikke paa for ham, han var fra
den store Gaard, ja fra et Gods, hans Far Markgreven eiet endeløse
Tømmerskoger og fire Hester, tredive Kjyr og tre Slaamaskiner.
Eleseus var ingen Løgnhals og det var ikke han som utspredte
Æventyret om Godset Sellanraa, det hadde Distrikts­ingeniøren i sin
Tid gjort og brisket sig i Byen. Men det var ikke Eleseus imot at
Æventyret halvt om halvt blev trodd. Da han selv intet var kunde
han være Søn av noget, han fik Kredit paa det og kunde redde sig.
Men i Længden gik det ikke, han skulde en Dag betale og da sat han
fast. En av hans Kamerater fik ham da ind i sin Fars Forretning, en
Bondehandel med alskens Varer, det var bedre end intet. Det passet
daarlig for en saa gammel Gut at komme paa Begynderløn i en
Krambod naar han skulde utdannes til Lensmand, men det var
Livsophold, en foreløpig Utvei, aa det var i Grunden ikke saa galt.
Eleseus var snil og bra her ogsaa og blev godt likt av Folk, saa skrev
han hjem om at han var gaat over til Handelen.
Det var dette som var Morns store Skuffelse. Naar Eleseus stod i
Krambod saa var han jo ikke det Slag mere end som Betjenten hos
Handelsmanden nede i Bygden; før hadde han været mere uten
Like; ingen uten han var reist ut fra Bygden og blit Kontorist. Hadde
han tapt sit store Maal av Sigte? Inger var ikke saa dum, hun visste
at det fandtes en Avstand mellem det almindelige og det
ualmindelige, men hun skjelnet den kanske ikke altid saa nøie. Isak
var enfoldigere og enklere, han regnet nu mindre og mindre med
Eleseus naar han regnet, hans ældste Søn glidde utenfor hans
Omraade, han ophørte at tænke sig Sellanraa delt mellem sine
Sønner naar han engang selv faldt fra.
Ut paa Vaaren kom Ingeniører og Arbeidere fra Sverige, de skulde
bygge Veier, opføre Barakker, planere, skyte, aapne Forbindelser
med Matleverandører, med Hesteeiere, med Grundeiere ved Sjøen —
hvad — men hvorfor alt dette? Er vi ikke i Marken hvor alt er dødt?
Jo nu skulde de begynde Prøvedrift i Kobberfjældet.
Saa blev det allikevel Affære av, Geissler hadde ikke bare vimset.
Det var ikke de samme store Herrer fra forrige Gang, nei
Landshøvdingen var borte, Brukspatronen var borte, men det var
den gamle Bergkyndige og den gamle Ingeniør. De kjøpte av Isak
alle de sagede Bord han kunde avse, de kjøpte Mat og Drikke og
betalte godt, saa pratet de og var venlige og syntes om Sellanraa.
Taugbane! sa de, Luftbane fra Toppen av Fjældet til Sjøen! sa de. —
Nedover alle Myrene her? spurte Isak, for han tænkte saa daarlig. —
Nei saa maatte de le: Paa andre Siden, sa de, ikke her paa denne
Siden, det vilde bli Miler nedover, nei paa andre Siden av Fjældet,
like tilhavs, der er stærkt Fald og ingen Længde. Vi rænder Malmen
ned gjennem Luften i Jærntanker, du skal se det blir storartet; men
til at begynde med kjører vi Malmen ned, bygger en Vei og kjører
den ned med Hester — aa femti Hester, storartet det ogsaa. Og vi er
ikke bare denne Styrken som du her ser; hvad er vi? ingenting! Det
kommer flere op fra andre Siden, et Tog av Arbeidere og
færdigbyggede Barakker og Proviant og Materiel og Redskaper av
alle Slag, sa de, vi møtes paa Toppen. Det skal bli Sving i Tingene,
Millioner, og Kisen skal til Sydamerika. — Er ikke Landshøvdingen
med? spurte Isak. — Hvad for en Landshøvding? Naa han, nei han
har solgt. — Og Brukspatronen? — Han har ogsaa solgt. Saa du
husker dem? Nei de har solgt. Og de som kjøpte av dem har atter
solgt. Nu er det et stort Selskap som eier Kobberfjældet, uhyre rike
Folk. — Hvor mon Geissler er? spurte Isak. — Geissler? Kjender ham
ikke. — Lensmand Geissler, han som solgte Dokker Fjældet
dengang? — Naa han! Var det Geissler han hette? Gud vet hvor han
er! Husker du ham og?
 Saa skjøt de og arbeidet i Fjældet med mange Mand utover
Sommeren, det blev stor Virksomhet, Inger drev utstrakt Handel
med Mælk og Budraat og det var trøisomt at handle og vandle, at se
mange Folk som kom og gik. Isak trampet sin dundrende Gang og
dyrket sin Jord, intet forstyrret ham; de to Murere og Sivert reiste
Stenfjøset. Det blev en vid Bygning, men det gik sent at faa den op,
de var for faa Mand paa Muren og Sivert var desuten ofte ifra for at
hjælpe til paa Jordet. Nu var det godt at ha Slaamaskine og godt at
ha tre rappe Kvindfolk paa Rakemarken.
Det var godt altsammen, Ødemarken var blit Liv, det blomstret
med Penger.
Se nu Handelsstedet Storborg, var det ikke blit Forretning i stor
Stil? Den Aron maatte være en Pokker og en Brand, han hadde faat
Nys om det forestaaende Gruvearbeide og møtte øieblikkelig op med
sin Krambod, han handlet, aa han handlet som en Regjering, ja som
en Konge. Først og fremst solgte han nu alle Slags Husholdnings­‐
varer og Arbeidsklær; men Gruvearbeidere med Penger de er ikke
saa nøie paa Skillingen at de bare kjøper det nødvendige, nei de
kjøper alt. Især om Lørdagskvældene vrimlet Handelsstedet
Storborg av Folk og Aron maaket Penger ind, han hadde baade
Fuldmægtigen og sin Kone til Hjælp indenfor Disken og solgte selv
alt han vann, men Stedet var ikke øde og forlatt før langt paa Nat.
De fik Ret Hesteeierne i Bygden, det blev en vældig Kjøring av Varer
op til Storborg, Veien maatte flere Steder omlægges og gjøres
ordentlig istand, det blev noget andet end Isaks første smale Sti
opover Marken. Aron blev en ren Markens Velgjører med sin Handel
og sin Vei. Han hette forresten ikke Aron, det var bare hans
Døpenavn, han hette Aronsen, det kaldte han sig selv og det kaldte
hans Kone ham; Familjen var stor paa det og hadde to Tjenestepiker
og en Dreng.
Jorden paa Storborg maatte foreløpig ligge urørt, det var ikke Tid
til Jordbruk, hvem vilde grave i Myren! Men Aronsen hadde Have
med Stakit og Rips og Asters og Rognbusker og andre plantede Trær,
en fin Have. Det var en bred Vei i den hvor Aronsen kunde gaa om
Søndagene og røke lang Pipe; i Bakgrunden laa Husets Veranda med
røde og gule og blaa Ruter. Storborg. Tre Børn sprang smaa og pene
omkring, Piken skulde lære at bli Datter paa et Handelssted,
Gutterne skulde lære Handel selv, aa tre Børn med Fremtid!
Hadde ikke Aronsen tænkt paa Fremtiden saa var han i det hele
tat ikke kommet hit. Han kunde ha vedblit at fiske Fisk og kanske
være heldig og tjene godt da ogsaa, men det var ikke som Handel,
det var ikke fint, det var uten Estime, Hattene fløi ikke av for det.
Aronsen hadde rodd med Aarer, for Fremtiden vilde han seile. Han
hadde et Ord: bom konstant. Hans Børn skulde faa det mere bom
konstant end han selv hadde hat det, sa han, dermed mente han at
han vilde berede dem et Liv i mindre Slit.
Og se, det tegnet godt, Folk hilste til ham, til Konen, ja til
Børnene. Det var ikke det mindste at Folk hilste til Børnene.
Gruvearbeiderne kom ned fra Fjældet og hadde ikke set Børn paa
længe, de blev møtt ute paa Gaarden av Aronsens Børn og talte
straks venlig med dem som om de hadde møtt tre Puddelhunder. De
vilde ha git Børnene Skillinger, men da det var selve
Handelsmandens Børn blaaste de i Stedet paa Mundspil for dem.
Gustaf kom, den unge Vildstyring med Hatten ned paa Øret og de
mange muntre Ord paa Munden, ja han var det som kom og var
morsom til dem en lang Stund. Børnene kjendte ham igjen hver
Gang og sprang ham imøte, han fik dem op paa Ryggen alle tre og
danset med dem. Ho! sa Gustaf og danset. Saa tok han op
Mundspillet og blaaste Slaatter og Viser, det var saa at de to
Tjenestepiker kom ut og saa paa Gustaf og hørte paa Spillet med
duggede Øine. Gustaf visste nok hvad han gjorde, Galningen!
Om en Stund gik han ind i Kramboden og rauset med Penger og
kjøpte Rygsækken fuld av Saker, og naar han gik hjemover igjen til
Fjældet bar han paa en hel liten Krambod som han aapnet paa
Sellanraa og viste frem. Der var Brevpapir med Blomst paa og en ny
Snadde og ny Skjorte og et Halstørklæde med Frynser; der var
Gotter som han delte ut til Kvindfolkene; der var blanke Ting,
Klokkekjæde med Kompas, Pennekniv; ja der var en Mængde Ting,
der var Raketter som han hadde kjøpt til Søndags og vilde more sig
selv og andre med. Han fik Mælk at drikke av Inger og han spøkte
med Leopoldine og husket lille Rebekka hø-it i Veiret. — Naa, fik de
snart Fjøset op? spurte han sine Landsmænd Murerne og var Venner
med dem ogsaa. — De hadde ikke Hjælp nok, svarte Murerne. —
Saa skulde de faa ham, sa Gustaf for Spøk. — Det maatte ha været
saa vel! sa Inger, for Fjøset skulde være færdig til Høsten naar
Dyrene sattes ind.
Nu brændte Gustaf av en Raket, og da han hadde brændt av en til
kunde like saa godt alle seks springe, og Kvindfolk og Børn holdt
Pusten av Forundring over Trollskapen og Trollmanden og Inger
hadde aldrig set en Raket før, men disse gale Lyn mindte hende om
den store Verden. Hvad var en Symaskine nu! Og da Gustaf tilsist
spilte Mundspil kunde Inger gjærne ha fulgt ham paa Vei bare av
stærk Rørelse . . . .
Gruvedriften gaar sin Gang og Malmen kjøres med Hester til
Sjøen, et Dampskib har lastet og seilet væk til Sydamerika og et nyt
er kommet i Stedet. Stor Trafik. Alle Mennesker i Marken som kan
gaa har været paa Fjældet og set Underne, og Brede Olsen har
været der med sine Stenprøver og er blit avvist fordi den
Bergkyndige er reist hjem igjen til Sverige. Om Søndagene har det
været stor Vandring opover helt fra Bygden, ja endog Aksel Strøm
som ikke har Tid at avse har lagt sin Vei om Gruverne det Par
Ganger han har været paa Linjeopsyn. Nu er det snart ingen som
ikke har set Underne. Da tar sandelig ogsaa Inger Sellanraa paa sig
pene Klær og Guldring og gaar tilfjælds.
Hvad vil hun der?
Hun vil ingenting, hun er ikke engang nysgjærrig paa at se
hvorledes de aapner Fjældet, hun vil bare vise sig frem. Da Inger
saa at andre Kvindfolk drog tilfjælds kjendte hun at hun vilde efter.
Hun har et skjæmmende Ar paa Overmunden og hun har voksne
Børn, men hun vilde efter. Det græmmer hende at de andre er unge,
men hun vil prøve at hamle op med dem, hun er endnu ikke begyndt
at bli fet, hun er høi og pen og kan ta sig ut. Naturligvis er hun ikke
rød og hvit og hendes gyldne Ferskenhud er for længe siden avslitt,
men de skulde bare faa se, de skulde komme til at nikke og si: Hun
er god nok!
 De møter hende med den største Venlighet, Arbeiderne har faat
mangen Mælkekum av Inger og kjender hende, de viser hende
omkring i Gruverne, i Barakkerne, Staldene, Kjøkkenet, Kjælderen,
Matboden, de dristige kommer hende nær og tar hende smaat i
Armen, det gjør ikke Inger noget, det gjør hende godt. Naar hun
skal stige op eller ned paa Stentrinnene løfter hun Kjolen høit og
gjør sine Lægger synlige, men hun er rolig med det og det er som
om hun ingenting har gjort. Hun er god nok! tænker vel Arbeiderne.
Det gamle Menneske, hun er allikevel rørende: det kunde ses at et
Øiekast fra en eller anden av disse varme Mandfolk kom hende
uventet, hun blev taknemmelig for det og gjengjældte det, aa det
kitlet hende at være i Vinden, hun var Kvindfolk som andre
Kvindfolk. Hun hadde vel været ærbar av Mangel paa Fristelser.
Det gamle Menneske.
Gustaf kom. Han overlot to Piker fra Bygden til en Kamerat bare
for at komme. Gustaf visste nok hvad han gjorde, han tok Inger
overflødig godt og varmt i Haanden og takket for sist, men trængte
sig ikke paa. — Naa, Gustaf, skal du ikke komme og hjælpe os med
Stenfjøset? sier Inger og blir sprutrød. — Gustaf svarer at Jo nu
kommer han snart. — Hans Kamerater hører det og sier at de
kommer vel snart allesammen. — Naa, spør Inger, skal dokker ikke
være her paa Fjældet i Vinter? — Arbeiderne svarer forbeholdent at
Nei det saa ikke ut for det. — Gustaf er dristigere, han sier leende at
de hadde vel snart skrapet ut den Kobberen som er. — Du sier ikke
det? spør Inger. — Nei, svarte de andre Arbeidere til, det maatte
Gustaf agte sig for at si!
Men Gustaf agtet sig ikke, han sa leende endda mere, og hvad
Inger angaar da var han mærkelig til at vinde hende for sig selv
alene skjønt han ikke trængte sig paa. En anden Gut spilte Trækspil,
men det var ikke som naar Gustaf spilte Mundspil; en tredje Gut, en
Støver han ogsaa, prøvet at vække Opmærksomhet ved at synge
utenad en Vise til Trækspillet, men det var ikke noget det heller
endda han hadde en rullende Røst. Om litt stod Gustaf der og hadde
sandelig faat Ingers Guldring paa sin Lillefinger. Og hvorledes det var
gaat til da han ikke trængte sig paa? Aa han trængte sig godt nok
paa, men han fôr stille med det som hun, de talte ikke om det, hun
lot som ingenting da han puslet med hendes Haand. Da hun senere
sat inde i Barakke­kjøkkenet og drak Kaffe hørte hun litt Sjau og
Uvenskap utenfor og hun forstod at det saa at si var til Ære for
hende. Det kitlet hende, den gamle Orhøne sat og lydde paa et søtt
Bulder.
Hvorledes hun kom hjem fra Fjældet den Søndagskvæld? Ho,
utmærket, like saa dydig som da hun gik, ikke mere og ikke mindre.
Det fulgte hende mange Mand nedover, de mange Mand vilde ikke
snu om saalænge Gustaf var med, de gav sig ikke, de agtet ikke at
gi sig! Inger hadde ikke engang ute i den store Verden hat det saa
trøisomt. — Om ikke Inger hadde mistet noget? sa de tilsist. —
Mistet? Nei. — Guldringen! sa de. — Saa maatte Gustaf frem med
den, han hadde en Hær imot sig. — Det var godt du fandt han! sa
Inger og skyndte sig at ta Farvel med Følget.
Hun nærmet sig Sellanraa og saa de mange Hustak, dernede var
hendes Hjem. Hun vaknet op igjen til den dygtige Kone hun var og
vil gaa en Benvei bortom Sommerfjøset for at se til Dyrene, paa
Veien dit kommer hun forbi et Sted hun kjender godt: her laa
engang et lite Barn nedgravet, hun hadde klappet Jorden med
Hænderne, sat et lite Kors paa. Aa det var saa længe siden. Undres
derimot paa om Pikerne har mælket og gjort ifra sig . . . .
Gruvearbeidet gaar sin Gang ja, men det ymtes om at Fjældet
ikke holder hvad det lovet. Den Bergkyndige som var hjemreist
kommer igjen og han har med sig en Bergkyndig til, de borer og
skyter og undersøker grundig. Hvad er egentlig i Veien? Kobberen er
fin nok, det mankerer ikke, men det er tyndt av den og den er uten
Dybde, den tiltar i Tykkelse sørover, den begynder at bli dyp og
herlig just der hvor Selskapets Grænselinje gaar, men saa er det
Almenning igjen. Se, de første Kjøpere hadde vel ikke ment saa
svært meget med sin Handel, det var et Familjeraad, nogen
Slægtninger som kjøpte paa Spekulation, de sikret sig ikke hele
Fjældet, den lange Mil over til næste Dalføre, nei de kjøpte en Klat
av Isak Sellanraa og Geissler og solgte den igjen.
 Og hvad var nu at gjøre? Chefer og Formænd og Bergkyndige
skjønner det godt, de maa øieblikkelig handle videre med Staten.
Saa sender de Stafet hjem til Sverige med Brevskaper og Karter og
rider derpaa selv nedover Marken til Lensmanden for at lægge
Beslag paa hele Fjældet paa Sørsiden av Vandet. Men nu begynder
nogen Vanskeligheter: Loven er kommet i Veien, de er Utlændinger,
de kan ikke kjøpe direkte. Det visste de og det har de ordnet. Men
Sørsiden av Fjældet er alt solgt, det visste de ikke. — Solgt? sier
Herrerne. — For længe siden, for flere Aar siden. — Hvem har kjøpt?
— Geissler. — Hvad for en Geissler? Naa, han! — Tinglæst Skjøte,
sier Lensmanden. Det var snaut Fjæld, han fik det for næsten
ingenting. — Hvad Fan er dette for en Geissler som vi hører om nu
og da? Hvor er han? — Gud vet hvor han er! —
Herrerne maatte sende ny Stafet til Sverige. Og de skulde jo ogsaa
komme til at faa vite hvem Geissler var. Foreløpig kunde de ikke
arbeide med fuldt Mandskap mere.
Saa kom Gustaf ned til Sellanraa og bar alt sit jordiske Gods paa
Ryggen, og nu kom han! sa han. Javel, Gustaf hadde forlatt
Selskapet, det vil si, han hadde nu siste Søndag uttalt sig litt for
flaakjæftet om Kobberfjældet, hans Ord blev baaret til Formanden
og til Ingeniøren og Gustaf hadde faat sin Avsked. Lykke paa Reisen,
og forresten saa var det kanske just hvad han vilde: nu vakte det
ingen Mistanke at han kom til Sellanraa. Han fik straks Arbeide paa
Stenfjøset.
De murer og murer, og da det kort efter kom en Mand til fra
Fjældet fik ogsaa han Plass paa Muren, og nu blev det to Lag og
Arbeidet gik fort fra Haanden. Det skulde nok bli Fjøs til Høsten.
Men den ene Arbeider efter den andre kom ned fra Fjældet og var
blit opsagt og tok Veien hjem til Sverige; Prøvedriften skulde stanse.
Det gik som et Suk gjennem alle Mennesker i Bygden nedenfor, se,
de var saa taapelige, de skjønte ikke at Prøvedrift var Drift paa
Prøve, men det var det. Mismot og onde Anelser grep Menneskene i
Bygden, Pengene blev sjældnere, Lønningerne var blit nedsat,
Handelsstedet Storborg blev stille. Hvad skulde det altsammen
betyde? Nu var det hele saa godt i Gang, Aronsen hadde faat